Da eldstejenta lå i magen, og fortsatt gikk under navnet Mikroline, ba kjæresten min om at jeg skulle strikke en kjøredress. Han hadde sett bilde av den i et strikkeblad. Verken før eller siden har han bedt meg om å strikke noe, bortsett fra litt forsiktig hinting om kalde tær o.l.
Og her ligger den - 7 år (!!) etter. Har endelig svelget skammen og fått den fram i lyset. Som dere ser mangler det kun halslinning og sammensying...
Jeg tror det var skrekken for å strikke halslinning som tok meg, i tillegg til veldig smertefull bekkenløsning.
Men nå?! Jeg har aldri strikket halslinning. Jeg misliker sterkt å feste tråder og sy sammen strikkeplagg. Tror du jeg klarer det? Send gjerne noen heiarop til arbeidet.
7 år liksom. Mikroline er nå førsteklassing, og lillesøster er 4.
Kom igjen, heia! Heia, heia! Det er så lite igjen, stå på!
SvarSlettSer bare for meg en eneste ting som ville motivert meg til å fullføre en så gammel UFO ;)
En ting ja...det må vel være de 700 kronene i garnkostnad det da. ;)
SvarSlettHåper jeg finner motivasjonen. Tid har jeg mye av mens jeg venter på at dette smertefulle prolapset skal gi seg.
Hei!
SvarSlettJeg heier på deg :-). Du klarer det sikkert; tenk den gode følelsen når du har fått det ferdig. Jeg tok et skippertak tidlig dette året med votter/sokker som hadde ligget lenge. Fortsatt er det noen UFOer i strikkepuffen. Alltid mere moro å starte på nye nytt, men håper jo å få alt ferdig en gang.
God bedring og lykke til!