Ufrivillig strikkepause - på sykehus

Nå langter jeg etter strikketøyet her jeg ligger i sykehussenga! Det må jo være et tegn på bedring at jeg klarer å lese avisen og tenke på litt håndarbeid. For den siste uken har det å takle smerte tatt alt fokus og fylt kropp og sinn hele døgnet uten pauser. Det tok 5 dager før jeg tross store smerter kunne gjennomføre MR, som forklarte grunn til at hofte, bekken og fot var så vonde. Heldigvis er det ikke noe farlig, det er en skiveutglidning som vil gå over av seg selv. Å ha prolaps i ryggen vil jeg si er like intenst som fødselssmerter, men ved rier får man i det minste pauser! Etter 8 dager har de endelig funnet en smertelindring som gjør det mulig å sove, og gjør dagen levelig.

Takk og lov for sykehusansatte som tar så godt vare på oss som trenger det. Alle som besøker noen på sykehus - dere gjør en stor forskjell, det er dagens lyspunkt - og for meg kjentes det helt nødvendig å få skravle litt, bli massert, eller bli lufta litt utenfor rommets fire vegger. Og skal du brsøke noen på sykehus, ta gjerne med dagens avis, for det er en hard kamp å kjempe om avdelingens eneste eksemplar når man er 90 % sengeliggende. :)
I dag skinner sola, og nysnøen har lagt seg på øya Landegode, det blir en god dag! Håper strikketøyet savner meg også der hjemme...